Samla for Scandinavian Rawk

Dagens debatt: Funket «Scandinavian Rawk» best på samleplate? Her er i alle fall et knippe samlere, pluss album fra Division of Laura Lee, Captain Murphy og The Flaming Sideburns.

Savner du Turboneger ligger de her, her, her og her. Mer Gluecifer her og her.

Og ville de sluppet unna med dette coveret i dag?

Diverse artister
Pushing Scandinavian Rock to the Man!
Bad Afro Records/Voices of Wonder 1999
5/6

Dansk samler med nordisk rock av høy klasse.

«Scandinavian Rock» er blitt et kvalitetsstempel, og selv om svenskene har mye av æren har også Norge og Danmark bidratt. Der Norge har band som Turbonegro og Gluecifer, er danskenes største bidrag plateselskapet Bad Afro Records.

Denne platen er en aldeles framifrå samling av flere spor fra Bad Afros vinylutgivelser. 14 strålende, ølsvettende og bredbente rockelåter som tar opp hansken etter Kiss, Stooges og en hel generasjon garasjerockere. Bandene her har den riktige nonsjalante, arrogante og selvsikre tonen, og minner om hva som er gøy med rock’n’roll.

Det sier ikke så lite at norske Turbonegro blir stående igjen som et av de glatteste bandene her, med en slentrende versjon av David Bowies «Suffragette City». Vi får også samme gruppes beryktede kultklassiker «Kærlighetens barn»; om mongoloide Mogens Mogens fra Kristiania i en historie som oppfyller alle norske stereotyper om de frigjorte danskene.

Finland vinner landskampen med The Flaming Sideburns’ hysterisk tøffe «Crashing Down»og The Duplos frenetiske «Hey! Hey! Hey!», men også Sverige stiller sterkt med eksklusive spor fra The Royal Beat Conspiracy, The Grinners og The Hellacopters.

Denne samleplaten er en ypperlig mulighet til å finne ut hvorfor tøff skandinavisk rock lager bølger i utlandet.

Diverse artister
Swedish Sins ’99
White Jazz Records/HS 1999
4/6

Morsom, men langt fra nødvendig, samler med svensk undergrunnsrock. Men sannelig er ikke våre naboer frekke nok til å adoptere tre osloband: Hellride, Astroburger og Mensen.

Dessverre klarer nordmennene på ingen måte å stikke av med oppmerksomheten. Astroburger serverer en kjapp, men haltende, punklåt («Get With It»), mens Mensen bidrar med enn en standard og kjedelig garasjerocker.

Hellride åpner ballet, men selv om de treffer bedre enn på debuten Headin’ For Hell, høres de fortsatt ut som Gluecifers frustrerte lillebrødre. Det er det forøvrig mange av svenskene her som gjør også, og i lengden blir det ganske trettende med endeløse rekker av grupper som vil være like tøffe som Gluecifer og The Hellacopters.

Men godbiter finnes. Ukjente grupper som The Grinners, Puffball, The Royal Beat Conspiracy, The Strollers og The Barbwires spiller fletta av sine norske kolleger, og viser at rocke-Sverige fortsatt ligger noen syvmilssteg foran Norge.

Opprinnelig publisert i Osloposten.

Diverse artister
Quart Festival 02
Sonet/Universal 2002

Når vi hører Turboneger og Gluecifer på lettøl- og brusreklamer  på tv er det liten tvil om at rocken er den nye rocken i 2002. Og Quart er ikke fremmed for å fremme litt zeitgeist.

Derfor konsentrerer årets Quart-cd seg om den gitardrevne delen av programmet i stedet for de senere års klubbprofil. Og i samarbeid med Sonets Rune Grønn er dette blitt en riktig fin samling, omtrent som en kassett fra din musikkinteresserte kompis (bare litt dyrere) – med band du så vidt kjenner til, har hørt om og ikke visste eksisterte.

Her er Grønns eget band Turboneger med pizzahyllesten «The Age of Pamparius» – samme låt bandet trolig kommer til å starte sin konsert med på lørdag. Du får også spor fra Turbonegers punklillebrødre The Team Spirit, JR Ewing og Amulet, og svenske tøffinger med lange bandnavn som Division Of Laura Lee og The (International) Noise Conspiracy.

Her er nytt og gammelt fra den norske undergrunnen i form av WE, Kåre João og The Jessica Fletchers, samt sterke amerikanske navn som Rival Schools, Les Savy Fav og Bobby Conn. Slik kunne jeg fortsatt med sju band til, men du skjønner poenget: Fin samleplate, om enn langt fra nødvendig.

Division of Laura Lee
Black City
Burning Heart/MNW)
5/6

Enda mer deilig grisete svensk punkrock. Yeah!

Hva er det med disse svenskene? Her kommer nok en herlig gjeng for deg med sansen for svensk rock fra band med lange navn.

Division Of Laura Lee startet i fotsporene til amerikanske postpunkband som Drive Like Jehu og Fugazi i 1997, men har med årene utviklet seg til et band som stjeler fra så mange kilder at helheten blir noe langt mer enn summen av delene.

Her hører vi spor av punkrock, psykedelia, monoton rockeminimalisme og pop. Rockepensum for deg som liker The Soundtrack Of Our Lives, The (International) Noise Conspiracy og Union Carbide Productions. Høydepunkter: «Number One», «Need To Get Some», «The Truth Is Fucked», «BlackCity».

Opprinnelig publisert i Aftenposten.

Captain Murphy
Human Cannonball
Wild Kingdom/Tuba 2007

Denne stockholmsgjengen har hengt i skjørtekantene til Backyard Babies, The Hellacopters og Gluecifer, og nå som ”storebrødrene” nærmer seg pensjonsalderen kan det bli opprykk på Europas konsertscener.

Andrealbumet er typisk skandinavisk retrorock, med plakater av MC5, Blue Cheer og The Who i øvingslokalet. Ikke fryktelig originalt, men ”I Belong to the Girls” og ”Space is a Cold and Lonely Place” viser at de har mer enn bredbent poseringsrock på lager.

Opprinnelig publisert i Ny Tid.

The Flaming Sideburns
Keys to the Highway
Bitzcore/Tuba 2007
3/6

Finsk flammerock uten glød.

Nå som Gluecifer, The Hellacopters og Backyard Babies har fått grå hår, står den nordiske flammerocken ved et vannskille. Det er ikke mangel på greie band, men også litt vrient å opparbeide den store entusiasmen for band som dykker ned i rockeklisjeene så helhjertet som finske The Flaming Sideburns (vokalist Eduardo Martinez er argentiner, og som Danny Young i Gluecifer den eneste med kult nok navn til å få beholde det i bandet).

Finnenes tredje album byr på bredbeint garasjerock med mange utropstegn, rølpete lydbilde, fresende gitarer og låttitler som ”Wordwide Evil Reserve” og ”Rock’n’Roll Bang!”. Det er artig å høre gjengen tilbake i fin form etter mye motgang i kjølvannet av 2003s Sky Pilots, men så mye nytt har de ikke å trekke ut ermet på skinnjakkene.

Der svenske Captain Murphy utvider registeret på årets fine Human Cannonball, blir The Flaming Sideburns stående igjen på sidelinjen.

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Advertisements

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s

%d bloggers like this: