Øyvinds julekalender, luke 13: Kulthelten Peter Milligan

Peter Milligan har ufortjent havna i skyggen av engelske kollegaer som Alan Moore, Neil Gaiman, Garth Ennis og Grant Morrison, og er bare sporadisk oversatt til norsk. Her er et lite begynnerkurs.

Jeg har fulgt Peter Milligan helt siden han skrev «future war»-klassikeren Bad Company for 2000 AD og DC-debuterte med den knallharde science fiction/gangster-fusjonen Skreemer, og med unntak av de tidlige 2000 AD-seriene og noen senere superhelter har jeg prøvd å få med meg de fleste av mannens serier gjennom årene. Men jeg har ikke skrevet om ham så ofte. Men sjekk ut min store sak om Milligans briljante superhelt/popkultur-satire X-Force/X-Statix her.

Et av Milligans hovedverk er 70 numre av Vertigo-serien Shade the Changing Man, som først nylig er blitt samla i bokform. Shade gjorde for øvrig comeback i den pågående og gode Hellblazer-syklusen, som Milligan skriver nå om dagen. Dessuten har han skrevet en rekke Vertigo-serier det er verdt å lete seg fram til, som Enigma, The Extremist og Girl, men jeg har ikke så god kontroll på alle superheltseriene han har skrevet for Marvel og DC. Men den mørke serieromanen Sub-Mariner: The Depths er verdt å få med seg.

Dessverre har ikke Milligan alltid bladkjøperne på sin side. Shade ble aldri den samme suksessen som Sandman og Preacher, og senere forsøk som Greek Street og The Minx gikk inn etter altfor få numre. Skaff deg også enkeltstående Rogan Gosh, Hewligan’s Haircut, Skin og Face hvis du er så heldig å snuble over dem.

Milligans største suksess er nok Human Target, løst basert på en gammel figur DC Comics eier. Den finnes i flere gode utgaver, jeg anmelder den første miniserien her, og konseptet er siden blitt til en tv-serie med samme navn. Jeg har sett første sesong, og var ikke særlig imponert. Det føltes mest som en lettvekterutgave av 24, der alle spor av Milligans uhygge og kløkt er filt vekk.

Her er min anmeldelse av The Minx.

Peter Milligan og Sean Philips
The Minx
DC Comics/Vertigo 1998

Bisarr sex og mystiske apeguder.
Briten Peter Milligan har alltid vist seg som en original forteller. Han debuterte med sære krigsserier i det britiske science fiction-bladet 2000 AD, og ble deretter headhuntet til amerikanske DC Comics.

Hovedverket så langt er Shade the Changing Man, hvor første kapittel kom på norsk i Inferno i år. Men den store suksessen er uteblitt, og Milligan har havnet i skyggen av likesinnede som Neil Gaiman og Garth Ennis.

Den siste tiden har Milligan skrevet mye for teaterscenen, men vender nå tilbake til månedlige tegneserier med sin egen The Minx. Heller ikke denne serien vil nok gjøre Milligan til noen seriestjerne, til det er The Minx hakket for snodig. Men Milligan er i svært god form med en eiendommelig historie om en mystisk apegud, krydret med svart humor, sære innfall, punkrock og bisarr sex. The Minx bør blir en kultfavoritt!

Opprinnelig publisert i Bergens Tidende.

Skreemer samles
Har du sansen for seriene til forfatteren Peter Milligan? Nå utgir DC Comics endelig ut Skreemer, den første serien Milligan skrev for det amerikanske markedet, der han senere ga oss Shade the Changing Man, Enigma, X-Force og en lang rekke andre underholdende og forstyrrende serier.

Skreemer er en krysning av science fiction og brutalt gangsterdrama, og er tegnet av Brett Ewins og Steve Dillon. Serien er beskrevet som ”James Joyce møter Gudfaren” og anbefales sterkt for deg med sterk mage og uten angst for rotter.

Opprinnelig publisert på Tegn.no.