Øyvinds julekalender, luke 1: Nordmennene som laget Donald

Har du fått med pocketbokserien Norsk Donald? De tre bøkene i serien samler mange av Arild Midthuns tegneserier med Donald Duck i hovedrollen, skrevet av folk som Terje Nordberg, Knut Nærum, Tormod Løkling og Olaf Moriarty Solstrand. En helnorsk pakke altså, og skaff deg første bok før toer’n utgis mandag 8. desember.

Men dette er bare toppen av isfjellet, så her er min liste over nordmennene som har hatt fingrene borti Donald-tegneserier. Lista er henta fra boka mi, Donald-landet, som jeg synes du bør ønske deg til jul. Eller gi den bort til donaldisten i familien.

Les anmeldelse fra Dag og Tid, Klassekampen eller Serienett.

Ernst Gervin (1909–1978)
Forlagsmann og forfatter, redaktør i Donald Duck & Co fra 1965 til 1976. Han skrev minst én Donald-historie, «Manko i regnskapet» i Donald Duck & Co nr. 2, 1969, tegnet av Alf Næsheim – noe som gjør dette til den første helnorske Donald-serien. Den var noe så spesielt som et møte mellom onkel Skrue og Langbein og ble også utgitt i Sverige, Danmark og Finland.

Alf Næsheim (f. 1926)
Tegner, maler og forfatter fra Stavanger, utdannet ved Statens kunst- og håndverksskole, Académie de la Grande Chaumière i Paris og Goldsmith College of Art i London. Næsheim er best kjent for sine mange julekort og tallrike tegninger for Aftenposten, Stavanger Aftenblad og Dagbladet. Hans tegninger av gamle hus og bygårder i Oslo er samlet i bøkene Kristiania i Oslo: Hovedstadsvandringer med skisseblokk.

Næsheim er den første kjente norske Donald-tegneren og debuterte med «Automat-mysteriet» 27. november 1968, en gjentegning av en historie av Jim Fletcher. I Donald Duck & Co nr. 2, 1969 dukket han opp igjen med «Manko i regnskapet», etter manus av Ernst Gervin. «Jeg fikk derefter tilbud om å tegne Donald på fast kontrakt. Da måtte jeg forplikte meg til å tegne minst 20–22 serier pr. år og helst enda flere. Hadde jeg takket ja, ville jeg sikret meg økonomisk for resten av livet. For den ene av seriene jeg tegnet, mottok jeg et honorar på 7000 kroner. Et kjempehonorar i 1969!» sa Næsheim.[i]

[i] Aftenposten 19. september 1984. Danskene Knut Dokkers og Nils Rydhals «In the Footsteps of Rembrandt» (1962) var Egmonts første egenproduserte Donald-historie.

Håkon Aasnes (f. 1943)
Serieskaper fra Aurskog, kjent for serier som Seidel og Tobram, Stomperud, Smørbukk og Olsenbanden. Han er eneste nordmann som både har skrevet og tegnet historier for Donald Duck & Co, og hans rundt 36 historier finnes i årgangene fra 1976, 1977 og 1978. Den første historien var «Fiskelykke?», etter en idé av broren. «Jeg var så ufri. Du følte at du hadde en hengende over skuldra di. Fikk for eksempel beskjed om å flytte på en hånd. Kunne ikke tegne fritt etter eget hode», sa han.[i]

[i] VG 16. mars 2002.

Nils Petter Smeby (f. 1947)
Tekstforfatter og serieskaper fra Moss, som Donald-debuterte i moden alder med manus til historien «Mynt på vandring» i Donald Duck & Co nr. 49, 2005. Det er ikke blitt flere Donald-serier, men Smeby lager også stripeseriene Hakkum, Hakkum kommune og Hakkum tinghus.

Gunnar Staalesen (f. 1947)
Bergensforfatteren, best kjent for krimhelten Varg Veum, skrev den to sider lange krimgåten «Magicas hevn», tegnet av Arild Midthun og utgitt i Donald Duck & Co i 2011. Siden er det blitt ytterligere seks krimgåter. «Jeg vil si jeg kjenner alle i Andeby nesten like godt som jeg kjenner mine egne barndomsvenner», sa han.[i]

[i] Bergens Tidende 13. oktober 2011.

Terje og Tor Bomann-Larsen (f. 1948 og 1951).
Brødrene Terje og Tor fra Jevnaker skrev henholdsvis 26 og 39 Disney-historier i 1970-årene, én av dem sammen. Tor er best kjent for sine biografier om kong Haakon 7. og dronning Maud og har også laget tegneserieromaner som 1905: Duellen på Hesselø, Fridtjof & Hjalmar og Drama i Bayern.

Brødrene skrev historier om Donald, Guffen, Langøre, Snipp og Snapp og Storeulv i hovedrollene, men samarbeidet med forlaget skar seg da Tor skrev en kronikk i Dagbladet om arbeidsmetodene. En hyppig faktor i brødrenes Disney-historier er snø, og hovedverket er fortsettelseshistorien «Reinsdyr i fleng», hvor Donald og nevøene reiser til Finnmarksvidda. For første gang opptrer samer i en Donald-historie, men Donald støter også på en andevond isbjørn midt på Finnmarksvidda.

– Isbjørnen ble skrevet inn av noen andre etter at vi hadde sendt fra oss manus. Ofte kjente jeg ikke igjen så mange av replikkene mine, og historiene hadde ofte endret seg en god del da de omsider dukket opp i det norske Donald. Spesielt frustrerende var det å aldri ha direkte kontakt med tegnerne, forteller Tor Bomann-Larsen, som aldri snakket med én tegner i løpet av karrieren.

Terje Nordberg (f. 1949)
Tegneserieskaper, forfatter og redaktør fra Oslo. En av pionerene innenfor norske undergrunnsserier, tegnet i Gateavisa fra tidlig i 1970-årene og laget soloheftet Revejakten (1973). Han har skrevet manus til både Fantomet, James Bond og albumet Gutta på skauen (1990) og var med på å starte humorbladet Pyton i 1985.

Han skriver i dag Donald-manus for Arild Midthun, rundt 20 i alt, og de to har en lang forhistorie. Nordberg satte den da 16 år gamle Midthun på trykk i bladet Serie-Fokus (1980) og skrev manus for Troll, Truls og Trine, Reodor og Teodor, Alf Prøysens jul og stripeserien Pappa & Pestus. Donald-debuten var «Odins ravn» i Donald Duck & Co nr. 46, 2008.

Eirik Ildahl (f. 1957)
Forfatter og dramatiker fra Hamar. Han skrev Donald-manus for det nederlandske Oberon-forlaget i 1970-årene og gikk videre til å bli en av de mest erfarne tegneserieforfatterne i Norge – med Fantomet-manus under pseudonymet Idi Kharelli, albumtrilogien Solrunns saga (1988), seks historier om Herman Storm samt James Bond, albumet Gutta på Skauen (1990) og stripeserien Pappa & Pestus, de tre siste sammen med Terje Nordberg. Han har skrevet filmmanus til Blackout (1986) og Hodet over vannet (1993) samt flere skuespill.

Knut Nærum (f. 1961)
Tegneserieskaper, forfatter og tv-personlighet fra Halden, best kjent for sin mangeårige deltagelse i NRK-programmet Nytt på nytt. I 1980-årene tegnet han for musikkavisa Nye Takter, tegneserien Bloid gikk fast i Ny Tid og Dagbladet, og han har laget serier i blader som Brage og Fidus. Siden 2000 har han skrevet rundt tjue bøker, men i 2009 vendte han tilbake til tegneseriene – med manus til den første av over 20 Donald-historier, «Kakekrig» i Donald Duck & Co nr. 42. «Alt begynte med Donald. Tidlig på 60-tallet var det bare store bokstaver i snakkeboblene. Slik lærte jeg å lese», fortalte han.[i] Mer Nærum her.

[i] VG 29. april 2000.

Arild Midthun (f. 1964)
Hva har Donald Duck til felles med Ivar Aasen, Olsenbanden, Kaptein Sabeltann og Pyton-geeken Bottolf Nerd? De er alle tegnet av bergenseren Arild Midthun, en av Norges mest erfarne serieskapere, og siden 2004 også Norges eneste offisielle Donald-tegner, med over 100 tegnede historier bak seg.

Midthun mener Donald Duck er en del av nordmenns mentale bagasje, en skikkelse like kjent som Julenissen og Peer Gynt. Han debuterte med historien «Tv-trøbbel» i Donald Duck & Co nr. 23, 2005, skrevet av finnen Kai Vainiomäki. Kort etter innledet Midthun et tett samarbeid med tre norske manusforfattere: Tormod Løkling, Terje Nordberg og Knut Nærum. Det er blitt over hundre historier, men fortsatt er anda den vanskeligste figuren Midthun noen gang har tegnet.

– Det er tusen ganger enklere å tegne Skrue, Anton eller Asterix, for den del. Donalds runde hode består jo kun av to øyne og et nebb! En tegneseriefigur som må fanges med så få streker som mulig. Men når en først klarer det, er Donalds potensial som hovedperson i hvilken som helst fabelaktig fortelling helt enorm. Og det er fortsatt fortellergleden som er min aller viktigste drivkraft, sier Midthun.

Tormod Løkling (f. 1964)
Tegneserieredaktør og -forfatter fra Bergen, barndomskompis av Arild Midthun. De to har samarbeidet om tegneserier siden 1970-årene, blant annet med en lang rekke serier for Norsk Mad og Pyton i 1980-årene. Han er mangeårig redaktør for Frode Øverlis Pondus-blad, og Øverli takket for tilliten ved å bruke ham som redaktørfiguren i forlaget «Bladkokeriet» i tegneserien. Løkling har også vært redaktør for Donald Duck & Co, og i 2004 begynte han å skrive Donald-manus for Midthun. Til nå har han skrevet rundt 20 Donald-historier.

Gaute Moe (f. 1972)
Til daglig jobber denne karen ved T-banens delelager på Ryen, og på fritiden har han satt norsk rekord i Donald-manus. Han begynte å skrive ensidere for Egmont i 2008, men som følge av finanskrisen varte engasjementet i én uke og sju sider. Isteden begynte han å levere manus til det nederlandske Donald-forlaget Sanoma Uitgevers, så langt er hele 112 historier utgitt, om alt fra Donald og Mikke til Hiawatha, Snehvit og favorittfiguren Guffen. Moes norske debut med de nederlandskproduserte historiene var en historie om Donalds hund, Bolivar, i Donald Duck & Co nr. 1, 2011. Totalt 25 historier er utgitt på norsk, og totalt regner Moe med at han har skrevet rundt 200 manus. Les intervju her.

Marius Horn Molaug (f. 1976)
Den nåværende Donald Duck & Co-redaktøren har også skrevet to manus: «Flower Power», sammen med Gorm Transgaard, i Donald Duck & Co nr. 30, 2013 og Isac Velyhot-stripene i nr. 41, 2014.

Olaf Moriarty Solstrand (f. 1982)
Denne åfjordingen debuterte som 20-åring med historien «B-gjengen: Donald for en dag» i Donald Duck & Co nr. 26, 2003, tegnet av María José Sánchez Núñez. Historien var en vri på filmen Being John Malkovich, der B-gjengen bruker en Petter Smart-oppfinnelse for å bytte kropp med Donald i et nytt forsøk på å tømme Skrues pengebinge. Dette ble begynnelsen på en karriere som Donald-forfatter, og Solstrand har skrevet manus til rundt 60 historier, hvorav rundt 30 så langt er blitt trykt.

Tommy Kvarsvik (f. 1983)
Lærer fra Odda, som har skrevet elleve historier om Donald, Anton, Skrue og Petter Smart for det nederlandske Donald-forlaget Sanoma Uitgevers. Den første – om Donald og guttene som samler på henholdsvis frimerker og fotballkort – ble trykt i Nederland i 2005 og i Donald Duck Ekstra! nr. 9, 2010. Ytterligere fire historier er oversatt til norsk.

Egil Aslak Hagerup (f. 1984)
Har skrevet en historie som kommer på trykk i Donald Duck & Co i første halvår 2015.

I jubileumsutgaven av Donald Duck & Co fra 2013 slapp en bøling kjente nordmenn til som manusforfattere: musikeren Egil «Bare Egil» Hegerberg, komiker og skuespiller Robert Stoltenberg og broren Harald, samt komikerne Steffan Ludvigsen og Morten Ramm.

Dessuten har Erik Hørthe (f. 1954) skrevet minst én historie, mens Ole-Petter Hansen har tegnet forsider for Skrue Pocket og Bjarne Kristoffersen (1916–1994) tegnet mye for redaksjonen i Donald Duck & Co. Helge Fauskanger (f. 1971) har skrevet to Donald-manus som ikke er utgitt, og i 1991 tegnet Frode Øverli (f. 1968) en prøveside for Donald Duck & Co. Den danske lisenshaveren refuserte manuset, mens Øverlis illustrasjoner ikke ble kommentert med et eneste ord. Siden ble Øverli mangemillionær på stripeserien Pondus.

Bonus 1: BT-anmeldelse av debuten til Olaf Solstrand.

Olaf Solstrand og María José Sánchez Núñez
«B-gjengen: Donald for en dag»
Tegneserie i Donald Duck & Co nr. 26
Egmont Serieforlaget
4/6

Frisk norsk Donald-debut.

Donald Duck er et norsk nasjonalikon, men få nordmenn har sluppet til på forfatter- og tegnersiden. Der Danmark, Italia og Nederland har talenter som Flemming Andersen, Romano Scarpa og Daan Jippes, må vi nok helt tilbake til Eirik Ildahls Donald-serier på 80-tallet for å finne en nordmann som pustet liv i våre favorittender. Men i denne ukens Donald Duck & Co debuterer 21 år gamle Olaf Solstrand som Donald-forfatter, med en frisk vri på filmen Being John Malkovich.

I ”Donald for en dag” bruker B-gjengen en Petter Smart-oppfinnelse for å bytte kropp med Donald for å gjøre et nytt forsøk på å tømme Pengebingen. Solstrand har skrevet en kompetent historie, og han byr på flere fine detaljer som viser vilje og talent til å utvikle seg videre.

Han har god kjennskap til Petter Smarts gamle oppfinnelser slik at historien knyttes til Carl Barks-universet på Don Rosa-manér, men den noe kantete og detaljfattige streken til María José Sánchez Nùñez er litt blass. Følgelig sliter historien litt med å hevde seg i mengden, og det er da også typisk at de som hevder seg i det industrialiserte Disney-systemet helst tegner sine egne historier.

Bonus 2: BT-anmeldelse av debuten til Arild Midthun.

Kai Vainiomäki og Arild Midthun
«Donald Duck: Tv-trøbbel» i Donald Duck & Co nr. 23
Egmont Serieforlaget
3/6

Tidenes første Donald-serie tegnet av en bergenser.

Vi fortærer uante mengder Disney-serier, men kan telle norske serieskapere i Andeby med fingrene. Terje og Tor Bomann-Larsen, Eirik Ildahl, Olaf Solstrand og Nils Petter Smeby har skrevet Donald, og i denne ukes Donald Duck & Co blir bergenseren Arild Midthun den tredje norske Donald-tegneren gjennom tidene. Nummeret er for øvrig fylt med historier av utelukkende nordiske serieskapere, uten at vi ser noen nordisk Don Rosa eller William Van Horn.

Midthun er Norges Albert Uderzo (Asterix), en strålende tegner med sikker sans for figurtegninger, komposisjon og detaljer, så det blir umiddelbart en liten nedtur å se ham fanget i de strenge Disney-rammene. Her tråkker han i fotsporene til Carl Barks, med runde former, levende ansiktsuttrykk og flittig bruk av skygger og silhuetter.

Streken er solid og trygg, i tradisjonen etter trofaste slitere som Vicar og Daniel Branca, men ikke like særpreget som Mårdøn Smet eller detaljrik som Flemming Andersen i samme nummer. Og med unntak av en møll som flagrer ut av Donalds lommebok, er Midthun gjerrig på detaljer som lokker frem smilet.

Hovedproblemet med ”Tv-trøbbel” er uansett selve historien, en lutfattig slektning av Barks’ hissige dueller mellom Donald og nevøene. Den blir aldri morsom eller overraskende, og intrigene ender da også opp i en pratsom, klønete og klisjéfylt nødløsning. Arild Midthun kan utvilsomt bli en bra Donald-tegner, men da trenger han manus som ikke er skrevet med venstrebenet.