Grønsjrocken lever

Grungeuke på bloggen, i anledning fredagens Dinosaur Jr.-konsert. Denne teksten skrev jeg i Ny Tid, i forbindelse med Kurt Cobains 40-årsdag i 2007.

Da filmskaperen Dave Markey fulgte Nirvana, Sonic Youth, Dinosaur Jr. og Babes In Toyland på europaturné i 1991 traff han tidsånden rett i fletta. Filmen 1991: The Year Punk Broke viser hvorfor og hvordan den tidligere så alternative undergrunnsrocken tok balletak på rocken i 1991, med det som samtiden døpte grunge – eller grønsj. 5. april 1994 punkterte Nirvana-frontmann Kurt Cobain (1967-2004) ballongen da han etter lang tids heroinavhengighet og depresjoner skjøt seg i sitt eget hjem i Seattle.

Men er grunge død? En stund så det ut som heroin skulle ta knekken på en hel generasjon Seattle-rockere, for Cobain var ikke den eneste. Andrew Wood (1966-1990) i Mother Love Bone, Shannon Hoon (1967-1994) i Blind Melon, Kristen Pfaff (1967-1994) i Hole og Layne Staley (1967-2002) i Alice In Chains døde alle som følge av heroin.

Grunge hadde sine røtter i punk og heavy metal. Estetikk, meloditeft og antiautoritær innstilling var lånt fra band som The Stooges og The Ramones, mens det seigere tempoet, de tunge rytmene og gitarriffene var inspirert av 70-tallsband som Black Sabbath og Led Zeppelin.

Grunge sto også i gjeld til den amerikanske alternativrocken og hardcorescenen på 1980-tallet, band som Hüsker Dü, Pixies, Sonic Youth og Dinosaur Jr. Sistnevnte var for eksempel viktig i overgangen mellom punk, hardcore og grunge, der de skrudde ned tempoet, gjorde innadvendt slappfiskstil til et forbilde og boltret seg med lange, Neil Young-aktige gitarsoloer. Disse fire bandene fikk da også ny giv i kjølvannet av grønsj, både med egne plater og med spinoffband som Sugar, Sebadoh og The Breeders.

Dinosaur Jr. mistet framdriften da grønsjfeberen flatet ut midt på 1990-tallet. Nå er derimot originalbesetningen samlet igjen, og på comebackalbumet Beyond tar der imponerende lett opp tråden fra toneangivende album som You’re Living All Over Me (1987) og Bug (1988).

Selv om flere av grungerockens adelsmenn ligger under jorda, er det flere overlevende som har bitt seg overraskende godt fast. Soundgardens Chris Cornell er blitt solostjerne med James Bond-låta «You Know My Name», Greg Dulli har spilt inn to nye Afghan Whigs-låter for bandets kommende samleplate og pustet liv i bandet Twilight Singers, Mark Lanegan fra Screaming Trees spyr ut plater med Queens of the Stone Age, Isobel Campbell, Soulsavers og sitt eget band, Mudhoney tangerer gamle bragder på nye plater, Pearl Jam sliter trassig videre og Nirvanas Dave Grohl er blitt stadionrockestjerne med Foo Fighters.

På tide med en grunge-revival? (2010-kommentar: Vi fikk vel en i 2009?)

Interessert? Sjekk disse

Dinosaur Jr.
Beyond
Play It Again Sam/VME 2007
J. Mascis, grønsjens Neil Young, gjenforent med lofi-romantikeren Lou Barlow.

Mudhoney
Under a Billion Suns
Sub Pop/Tuba 2006
Seattles urgrønsjere fikk en ny vår da de vendte tilbake til Sub Pop.

Afghan Whigs
Unbreakable (A Retrospective)
Rhino/Warner 2007
Undervurderte soulgrønsjere med velfortjent samleplate.

11 kommentar

  1. […] suksess City Slang slo seg opp under grungebølgen tidlig på 90-tallet og ga ut en rekke amerikanske band i Europa. I dag fokuserer selskapet på […]

  2. […] har et viktig mål med musikken sin: Å sende numetal til det samme stedet der grunge i sin tid sendte 80-tallsheavy. Det klarer de kanskje ikke, men med sine mektige og seige […]

  3. […] I visited Seattle this summer for the purpose of writing a 20th anniversary story on grunge for Dagens Næringsliv, I accidentally bumped into Screaming Trees drummer Barrett Martin. He was […]

  4. […] Du kommer ikke så mye inn på det, men hvor hardt ble heavy metal skadeskutt av grunge og alternativrock på 90-tallet? La du merke til en endring med artistene du […]

  5. […] Subtil pop Hadens debutplate, The Blue Moods of Spain, var så sterk at Spain står i fare for å bli rammet av ”førsteplata var best”-forbannelsen. Haden forteller at han hadde en plan fra starten, som oppsto som en reaksjon på den sjelløse bråkerocken i grungens etterdønninger. […]

  6. […] miks av Beach Boys-aktig pop, hissig punk og støyende kunstrock var et viktig forbilde for Nirvana, men gruppa ble oppløst i 1992, før de fikk høste fruktene som følge av den tidligere så […]

  7. […] Men frontmann Mark Arm, han som satte ordet «grunge» ned på papiret om sitt eget band allerede i 1981, er ikke komfortabel med verken begrepet eller sjangeren. […]

  8. […] Afghan Whigs står igjen som ett av mine absolutte favorittband fra grunge-æraen, og når de nå vender tilbake med Do to the Beast, bandets første album siden 1998, ser jeg med […]

  9. […] hadde hørt om (Pixies, Nick Cave, Stone Roses), men også helt nye bekjentskap som Throwing Muses, Dinosaur Jr., The Pastels, Wire og Inspiral Carpets. Verken jeg eller platesamlingen min ble noen gang den samme […]

  10. […] indiehelter som J. Mascis (Dinosaur Jr.), Ian Brown (Stone Roses) og Bob Mould (Hüsker Dü) er fortsatt med oss og gir til tider ut gode […]

  11. […] I visited Seattle this summer, for the purpose of writing a 20th anniversary story on grunge for Dagens Næringsliv, I bumped into Screaming Trees drummer Barrett […]

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Google-bilde

Du kommenterer med bruk av din Google konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s

Dette nettstedet bruker Akismet for å redusere spam. Lær hvordan dine kommentardata behandles..

%d bloggere like this: